Høner
Da en fjær ble til fem høns

God kontroll og direkte kontakt mellom avsender og mottaker er essensielt i nabokommunikasjon i byggeprosjekter.

Uten gode systemer overlater man alt til hviskeleken og fjæren som ble til fem høns. Vi får av og til spørsmålet om hvem som skal publisere på vår løsning for nabokommunikasjon, Godt Naboskap. Vårt svar er da alltid at avsender bør være de som jobber på byggeprosjektet og som er tett på arbeidene.

La oss ta følgende scenario: En lyskaster på en byggeplass er feil plassert slik at den lyser opp soverommet i en leilighet i nabobygget. Naboen, la oss kalle ham Per, ønsker å klage på dette fordi samboeren Oda ikke får sove og er særdeles gretten om morgenen.

Uten system for nabokommunikasjon

Etter at det har gått en uke tenker Per at nå er det på tide å ta affære siden dette ser ut til å være noe som skjer kveld etter kveld. Han tenker at han må kontakte entreprenøren, men han vet jo ikke hvilken entreprenør det er. På vei ut fra garasjen på vei til jobb passerer han byggeplassen og ser et skilt.

“Jammen, der har vi navnet på entrepenøren,” sier han. Han kjører inn på fortauet, finner nummeret til sentralbordet på mobilen og ringer før han setter bilen i gir og fortsetter på vei til jobb. I andre enden svarer en resepsjonist som ikke finner nummeret til byggeplassen. “Prosjektet heter sikkert noe annet i systemet enn det som er adressen,” sier resepsjonisten som setter Per over til byggavdelingen.

I byggavdelingen svarer prosjektingeniør Karl at, “jo, det er nok Kråkeslottet på Økern du mener, der er det Eva som er prosjektleder. Vil du ha nummeret,” sier han. Per sier at ja, det vil han. Han lar høyre øye lete frenetisk etter en blyant og et papir, venstre øye holder tritt med veien, venstre hånd på rattet og høyre på blyanten. Prosjektlederen tar ikke telefonen akkurat da fordi hun sitter i møte. Nabo Per går i telefonlisten sin og velger siste oppringte, nummeret til sentralbordet, ringer og blir satt over til prosjektingeniør Karl i byggavdelingen hvor han lufter frustrasjonen sin mens han fortsetter på vei til jobb.

Karl i byggavdelingen noterer ned alt, nabo Per føler han har gjort sitt, parkerer på jobb og starter dagen i den tro at han har løst samboerens søvnproblem og reddet husfreden. Det han ikke vet, er at Karl glemmer å sende beskjeden videre. Rett etter at han hadde lagt på, fikk Karl nemlig beskjed av sjefen sin at han måtte gjøre noe annet som hastet akkurat da. Beskjeden blir først sendt videre neste dag når han oppdager lappen han hadde glemt på skrivebordet. Naboen har hatt fire telefonsamtaler med entreprenøren. Men siden prosjektingeniør Karl glemte å melde videre, gikk lyskasteren likevel på som før samme kveld. Samboer Oda fikk ikke sove og var enda mer gretten dagen etter. Per hadde etter en uke med irritasjon prøvd hardt å kontakte entreprenøren uten at problemet ble løst. Gjett hvor Per og Oda luftet frustrasjonen neste morgen. Var det i borettslagets Facebook-gruppe, i bakgården mens de luftet ungene eller tok de steget videre og kontaktet lokalavisen? Neste kveld hadde entreprenøren løst problemet, men hvordan hadde omdømmet til entrepenøren blitt påvirket?

Med system for nabokommunikasjon

La oss ta et annet scenario hvor entreprenøren har et godt system for nabokommunikasjon.

Per vet allerede hvem som er entreprenør fordi han meldte seg på entreprenørens e-postliste med nabovarsler etter informasjonsmøtet før byggestart. Entreprenøren hadde sagt at naboer måtte ta kontakt tidlig slik at de kunne ta tak i problemene før de vokste. Siden han allerede vet hvem han skal kontakte, søker han opp en av e-postene fra entrepenøren allerede morgenen etter og finner kontaktinformasjon til prosjektlederen der. Han sender e-post til prosjektlederen som leser e-posten. Som i eksempelet over tar det en dag før prosjektlederen løser problemet, men forskjellen er nå at naboen hadde tatt kontakt på et mye tidligere tidspunkt og meldingen hadde gått til prosjektlederen direkte uten forsinkelser på veien.

Sammenligning

I det første scenarioet tok det en uke før Per tok kontakt fordi terskelen var større. Han hadde ikke kontaktinformasjon, irritasjonen vokste og han tok kontakt først når irritasjonen hadde blitt uutholdelig. Da han først tok kontakt, ble han kasteball i telefonjungelen, glemt, irritert, han hadde luftet irritasjonen sin på borettslagets Facebook-gruppe, snakket med naboer i bakgården og nevnt det i bakgården før problemet til slutt ble løst.

I det andre scenarioet tok Per kontakt allerede neste dag fordi han visste hvem han skulle kontakte. Prosjektlederen hos entrepenøren fikk meldingen uten forsinkelser. Problemet ble løst mye tidligere.

Ønsker du Godt Naboskap på ditt byggeprosjekt? Les mer på godtnaboskap.no og kontakt Anders Orset på post@akotek.no.

Ordtaket «fjæren som ble til fem høns»

I eventyret “Det er ganske vist” av HC Andersen fra 1852, faller det en fjær av en høne på andre siden av byen etter at hun hadde pillet seg i fjærene.

“Jo mere jeg piller mig, des dejligere bliver jeg nok”. Men hønen ved siden av nabohønen sov ikke og sa til neste “der er en høne som vil plukke sig, for at se godt ud! Var jeg hane, ville jeg foragte hende!”

Så hører både ugler og duer det hele, flyr over til andre siden av byen og forteller at “der er en høne, ja der er somme der siger, at der er to, som har plukket alle fjerene af sig, for ikke at se ud som de andre og således vække hanens oppmærksomhed,”

Så, etter at historien hadde gått gjennom haner og flaggermus, hadde det blitt “fem høns der har plukket fjerene af sig, for at vise, hvem av dem der var blevet magrest af kærestesorg til hanen, og så hakkede de hinanden til blods og faldt døde ned, til skam og skændsel for deres familie og til stort tab for ejeren!”.

Hønen som hadde mistet den lille fjæren hun pillet av seg i starten av historien, kjente naturligvis ikke sin egen historie igjen. Og slik ble en fjær til fem høns.

Godt Naboskap kan kontaktes på post@akotek.no.

Gå til oversikt