Sykehuset i Vestfold
Dette må du tenke på når du bygger ved sykehus eller helseinstitusjon

Godt Naboskap har intervjuet ledelsen ved en av Norges største sykehusutbygginger om bygging, pasienter og naboer.

Tønsbergprosjektet, et 2,7 milliarders prosjekt med nytt psykiatribygg og somatikkbygg, riving av eksisterende sykehusbygg og tilpasning av offentlig infrastruktur – og det hele mens eksisterende s
ykehus er i drift – kan høres utfordrende ut med tanke på kommunikasjon.

Da kan det være betryggende at utbyggerne har et omfattende system for nabovarsling og kommunikasjon med nettside, app og nabomøter.  Vi har spurt assisterende prosjektdirektør Bjørn Varegg ved Sykehuset i Vestfold Helseforetak om hvilke erfaringer de har gjort seg med bygging tett på eksisterende sykehusbygg. Med over 20 års erfaring med sykehusutbygging, mener vi at han er rett person til å gi et tips eller to til entreprenører og andre som bygger ved helseinstitusjoner.

– Hvordan reagerer pasienter på bygging rett utenfor vinduet?

– Vi rev et behandlingsbygg rundt år 2000 som lå tett inntil to sengeposter. Noen pasienter syntes det var fryktelig spennende med riving. Men de som var slitne, og spesielt hvis vi drev med arbeid som skapte resonanse, altså sprengning, de fikk problemer. Hver gang de opplever dette, vil de dra i snora. Da må de ansatte kunne si at det varer en halvtime eller noe sånt. Og så har du de som er så tungt medisinerte at de ikke merker så mye til det.

– Hvordan tar dere hensyn til pasienter og pårørende på sykehuset og andre naboer?

– Det at vi er tett på andre sykehusbygg og tett på andre naboer er to vesentlige forhold som påvirker hvordan vi kommuniserer og planlegger. Vi har et informasjonssystem slik at han som sitter i gravemaskinen kan avbryte arbeidet hvis det foregår noe innendørs på sykehuset som ikke kan forstyrres. Det er innarbeidet i kontraktene med entreprenørene.

– Vi har en app som vi ber naboene laste ned. Vi bruker også direkte informasjon vi går rundt og legger lapper i postkassene deres og tar kontakt med enkeltnaboer ved behov. Vi gjør tilsvarende internt på sykehuset, sier Varegg, før han legger til:
– Man bør tenke på det helt fra planarbeidet. Vi planlegger dette i tidligfase og før entreprenørene kommer inn. Da har man automatisk kontakt med alle naboer.

– Hva bør entreprenører som bygger ved helseinstitusjoner gjøre for å få best mulig kommunikasjon?

– Hvis ikke man er inne i planprosessen, kan det være lurt å sette seg inn i den. Er dette et planarbeid som gikk greit, eller finnes det snubletråder som vil ligge der når det kommer til gjennomføring? Det er viktig å få kontakt med ledelsen på sykehuset så tidlig som mulig for å snakke om utfordringer knyttet til støy, trafikale forhold og rystelser. Det gjelder å få en god dialog om hva de driver med som kan være en utfordring for deg, sånn at du ikke må stoppe på grunn av liv- og helseproblematikk i naboskapet.

– Finn ut hvem i virksomheten som skal ha informasjon og pass på at de har et system for å formidle dette videre. Hold deg innenfor det som er satt opp. Hvis det blir endringer, ta heller et nytt møte enn å tenke “det går sikkert greit”. Hvis det ikke går greit og man får to-tre episoder, da er du ikke særlig populær. Så lenge du klarer å ha en god dialog og holde det meste du lover, så får du tillit. Ofte så skjer det ting som ikke går som planlagt, og det sliter på tilliten. Men da hjelper det hvis du klarer å holde en dialog, sier han.

– Hvordan kan entreprenører redusere belastningen for sykehuset?

– Den beste måten å håndtere dette på, er med en god dialog med de ansatte. Det er de som kan snakke med pasientene. Hvis du utfører støyende arbeider tett på inneliggende pasienter, er det viktig å ha en detaljert plan for hver salve og samle de støyende arbeidene i bolker. Hvis det er forutsigbart, er det utrolig hvor mye folk er villig til å akseptere. Uten forutsigbarhet blir det vesentlig mer protester og klager.

– Er det noe utover kommunikasjon som entreprenørene bør sørge for?

– Logistikk og vareleveranser bør styres på en måte slik at ikke en masse tungtransport står og går i gatene. Hvis man rydder opp i måten dette gjøres på, vil man få bedre luft og mindre lyd og det hjelper pasienter og ansatte. Er det støvete og skittent, må man passe på at man har vaskestasjon og feiebiler. Man må være litt på plussiden.

– Hvorfor bør entreprenører satse på god kommunikasjon med naboene?

– Får du mange klager, taper du BREEAM-poeng. Du får mye igjen for planlegging, både kostnadsmessig og omdømmemessig. Du vil jo ikke ha oppslag i lokalavisen med eldre eller pasienter som ikke orker mer og ikke får sove.

– Den løsningen med Godt Naboskap er gull verdt. Når lokalavisen står der og peprer entreprenøren med spørsmål, kan det være greit å ha en nettside hvor all informasjonen ligger tilgjengelig. Da er ikke saken så gøy for lokalavisen lenger og man unngår å skade omdømmet. Men det krever at folk er flinke og oppdaterer planen.

MILJØDIREKTORATET OM HELSEINSTITUSJONER:

  • Det bør være en dialog mellom utbygger og institusjonene for å finne gode og hensiktsmessige løsninger
  • Bruk mest mulig støysvakt utstyr og maskiner
  • Varsle i god tid, sette opp informasjonsmøter og ha et godt system for å videreføre dialog
  • Tilby alternativt oppholdssted i de mest støyende periodene

KILDE: Intervju Karl Rickard Persson, Miljødirektoratet

Lenker

Gå til oversikt