Veiarbeid

Naboskapet støpes allerede i byggeprosessen

En av tre nordmenn har kranglet med naboen og en av ti saker i konfliktrådet er nabokrangler.  Hvordan kan vi forebygge disse konfliktene?...

Som gründer av Godt Naboskap hjelper jeg utbyggere med kommunikasjon med naboene. Vi setter opp nettsider og hjelper til med systematikk i kommunikasjonen slik at naboene får informasjon om når, hvor og hvorfor byggeaktiviteten skal skje.

Det er en utfordring å få liv og aktivitet i byrommene, slår kommunal- og moderniseringsdepartementet fast i idehåndboken for byrom som ble gitt ut for en stund siden. Fysisk planlegging må kobles sammen med sosiale strukturer på stedet, skrives det. I Norge og mange andre land ønsker man at folk engasjerer seg i lokalsamfunnene sine. Men hvordan skal vi få til dette i praksis?

I Norge er vi etter mitt skjønn ganske flinke på å bygge fasader som peker ut mot gateplan, kafeer og butikker i første etasje og park- og friluftsområder. Bygningsmassen er fin når den står ferdig.

Samtidig har vi et problem med hvordan vi behandler naboene våre i Norge. Forfatterne av boken Den Jævla Naboen ble forbløffet over at naboene som i det ene øyeblikket var ordentlige mennesker i respektable yrker og med familie og barn, som i det ene øyeblikket kunne være verdens hyggeligste folk, i det neste snudde tvert om og monterte møkkaspreder, stirret ned naboen, planter gift i naboens tre, kjørte over naboens kjæledyr eller saget naboens uthus i to. Dette bildet understøttes av at tre av ti nordmenn ifølge DNB Eiendom har kranglet med naboen, og at en av ti krangler i konfliktrådet er nabokrangler.

Det er da jeg stiller meg spørsmålet om Den Jævla Naboen enkelte steder får bedre grobunn enn andre. Jeg var så heldig å vokse opp i et nabolag med fotball- og basketlag, velforening, årlig nabofest og naboer som visste hvem hverandre var. Der var det fredelige forhold blant naboene og folk oppførte seg som folk. Det var et lokalsamfunn med «høy sosial kapital» som Robert Putnam ville sagt det. Han beskrev sosial kapital for rundt 20 år siden som «sosiale nettverk og normer for troverdighet og gjensidighet som oppstår fra dem». Begrepet sosial kapital er positivt relatert til helse, velferd og livskvalitet, ifølge flere forskere. Samtidig vet vi at den sosiale kapitalen ikke nødvendigvis er i rikt monn alle steder. Særlig viktig er det at det blir gode naboskap rundt byknutepunktene hvor det bygges mye og tett.

Det er selvfølgelig ikke sånn at alle skal være bestevenner med alle hele tiden, kanskje spesielt ikke når man bor så tett som i en storby. Men desto viktigere burde det være med en kultur hvor det går an å ta opp problemer som måtte oppstå.

Etter å ha fulgt naborelasjoner på norske byggeplasser i over fem år, er jeg overbevist om at utbyggere har mye å tjene på å ta mer hensyn og være føre var med informasjon om arbeidstider, omkjøring, trafikkmønster og lignende, og ikke minst være tilgjengelige for dialog med naboene sine. For hvordan vil naboskapet oppleves for utbyggernes kunder hvis naboene til det som før var en byggeplass har irritert seg grønne under hele byggeprosessen?

Konfliktrådet peker på at dialog fra start ofte er løsningen. Uenigheter oppstår fordi folk ikke snakker sammen, sa direktør Lise Sannerud i et intervju jeg gjorde med henne. Løsningen vi i Godt Naboskap tilbyr, er et skritt på veien. Som alle vet er bygging en støyende aktivitet, men vi kan prøve å ta hensyn og tilpasse oss der vi kan innenfor rimelighetens grenser. Informasjon og tilgjengelighet for dialog kan gjøre støy, tungtrafikk, blinkende heisekraner, stengte fortau og veisperringer lettere å leve med.

Hvis noen ønsker bedre naboskap for sine byggeprosjekter, kan vi kontaktes på anders.orset@akotek.no eller tlf. 98210798.

Kilder: 

DNB Eiendom (2016): Naboer krangler mest i Oslo

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016): Byrom – en idehåndbok

Konfliktrådet (2016): Årsrapport

Lisa Wood, Billie Giles-Corti, Stephen R. Zubrick, and Max K. Bulsara (2011): Through the Kids . . . We Connected With Our Community”: Children as Catalysts of Social Capital, Environment and Behavior 45(3) 344–368 (2011)

Lisa F. Berkmana, Thomas Glass, Ian Brissette, Teresa E. Seemand (2000): From social integration to health: Durkheim in the new millennium, Social Science & Medicine 51 (2000) 843-857

Heidi Bergsli og Gro Sandkjær Hanssen (2017): Byrom for alle?,  , PLAN Nr 1/2017, Tidsskrift for samfunnsplanlegging, bolig og byplan og regional utvikling

Judit Bodnar (2015): Reclaiming Public Space, Urban Studies 2015, Vol. 52(12) 2090–2104

Morgenbladet (2015): Den Jævla Naboen

Robert Putnam (1995): Bowling Alone: America’s Declining Social Capital» Journal of Democracy, January 1995, pp. 65-78

Gå til oversikt

Epostvarsel

Bli varslet når det kommer nye meldinger.